Det som vi hører ofte i hverdagen er kunstig intelligens nå. Vi hører om det på jobb, skole og i media. Det er mye teorier og diskusjoner om AI. Mange lurer på om hva egentlig AI er og hvor viktig er den.
Hva er AI?
På norsk kaller vi det for Kunstig intelligens (KI), eller «Artificial Intelligence (AI)» på engelsk, Det handler om å utvikle datasystemer som kan lære av egne erfaringer og løse komplekse problemer i ulike situasjoner og miljøer. Hvis en maskin kan løse problemer, utføre en oppgave eller vise andre kognitive funksjoner som et menneske kan så kan vi si at det har kunstig intelligens. Det er en maskin som fullfører arbeidsoppgavene og løser problemene. Det vi lurer på er på er hva kommer til å skje om AI tar over all jobben? Hva skal vi mennesker gjøre og hvordan kommer verden til å bli.
utviklingen av teknologi skjer raskere nå en før, Maskinene er smarte og data har blitt en god løsning.
Bruk av data og roboter gir mer effekt i arbeidet og er lønnsomt for mange virksomheter.
Når vi i dag hører om løsninger basert på kunstig intelligens, er det som regel løsninger som baserer seg på maskinlæring. Det aller meste av kunstig intelligens må trenes opp for å kunne gjøre det vi vil de skal gjøre. Hvis man viser dataprogrammet mange nok bilder av katter og hunder, vil det til slutt lære seg å se forskjell på dyreartene like godt som oss mennesker. Dette var en helt utenkelig oppgave for kun få år siden, men er nå blitt allmenn teknologi selv din egen smarttelefon kan bruke.
Maskinlæring er en god måte å bruke for å gjøre datamaskinen i stand til å trekke erfaring fra store data og ta valg basert på denne kunnskapenen. På denne måten kan datamaskinen på egen hånd utvikle analysemodeller og se etter spor i store datamengder, uten å bli fortalt nøyaktig hva den skal lete etter.

Algoritmen er der en datasett trener inndata og resultat. Algoritmen får oppgaven og fasiten, dette blir brukt for å bygge modellen og ut i fra det vil den ta en beslutning som er basert på inndata og det er veiledet lægring.
Det andre er ikke veiledet lægring der algoritmen får et datasett uten fasit, den må kunne finne mønstere i datasettet som senere kan bruke for å ta en beslutning.
Den tredeije Algoritmen lager modellen sin basert på ikke-veiledet læring, men får tilbakemelding fra bruker eller operatør om beslutningen den foreslår er god eller dårlig. Tilbakemeldingen mates inn i systemet og bidrar til å forbedre modellen og den kaller vi Forsterkende læring.

AI er en stort tema og det er mye som er spennende som man har lyst å lære. Dagens samfunn blir mer og mer digitalisert og vi lærer litt og litt om de nye tingene.

Forelesning: Arne Krokan
https://www.pwc.no/no/teknologi-omstilling/digitalisering-pa-1-2-3/kunstig-intelligens.html

Utviklingen i verden stopper ikke og er i gang. Vitenskapen og all teknologien menneskeheten har funnet frem til nå er i gang med å skape nye ting og nye muligheter hele tiden. Det kommer smarte og enkle løsninger på det meste. Maskiner og roboter som kan benyttes for å gjøre en del av arbeidet og gjøre det enklere for oss. Masterdata som samler nødvendig informasjon. Digitalisering og teknologi effektiviserer arbeidet.

Teknologisk utvikling
Det vi hører ofte i hverdagen nå er digitalisering. Fremgangen i digitalisering går i fart. For hverdag som går hører vi om nye ting og vi lærer nye ting om teknologi og digitalisering.
Den harde håndfasten til digitalisering er teknologi. Det er alle utstyret, maskinene, oppfinnelsene, algoritmene og prosessene som gjør digitalisering mulig, samtidig som det åpner opp for nye muligheter gjennom teknologien selv.

Delingsøkonomi

Det er mye som forandrer seg for tiden. Nye muligheter og nye forretningsmodeller som har kommet ut i markedet.
Det vi kan nevne her er Airbnb, Uber, Foodora, weClean og Upwork er eksempler på en ny on-line basert forretningstrend. Grunnlaget er at enkeltpersoner kan leie ut eiendeler som er ubrukt eller tilby ekstra arbeidskapasitet. Konseptet – delingsøkonomi – har vakt stor oppmerksomhet, men skaper også rettslige problemer.
Det er en Forretningsmodell som er basert på digital teknologi.
Målet med delingsøkonomien er å omsette ledig kapasitet og å ta i bruk/leie ut ikke-utnyttede ressurser. Det kan leies ut tjenester, eiendeler eller kompetanse, i hovedsak mellom private personer. Aktørene i delingsøkonomi er tilbyderen og kunden, og en digital plattform som kobler dem sammen.

KILDE:
https://www.ntnu.no/documents/1261860271/1262021752/Teknologiutviklingen+og+potensielle+paradigmeskifter+%286%29.pdf/cc212f23-238e-439a-9890-19ad0e988bd6?version=1.0

https://www.jus.uio.no/ifp/forskning/aktuelle-saker/2018/delingsokonomi.html